Menneske og maskin
Renhold som yrke har lange historiske linjer og innebærer fysisk krevende arbeidsoppgaver. Innenfor dørene til Høgskulen på Vestlandet har 4Service et renholdsteam supplert av fire medhjelpere som elsker repetitive oppgaver. Sammen utgjør de et svært godt eksempel på samspillet mellom mennesker og teknologi.
2022
For å lykkes i næringslivet er samarbeid og lagfølelse noe av det aller viktigste. Én av dem som følger denne tankegangen, er Patrick Malnes, divisjonsdirektør for Cleaning and Maintenance i 4Service.
– Vi er en gjeng som elsker å vinne, og som hater å tape, gliser Malnes.
Fjoråret ga divisjonen til Malnes mye å smile for.
– Etter pandemien har vi klart oss veldig bra, og vi har også fortsatt veksten.
Malnes peker på et velsmurt maskineri som nøkkelen til suksess.
– Å få lov til å lede hundrevis av mennesker som hver dag gjør sitt ytterste for kundene våre, gjør meg stolt.
Fra HR, økonomi, salg, anbud til selve driften ute hos kundene, alle delene må bidra for at arbeidshverdagen skal gå opp og fungere optimalt.
– Det er mange som står opp tidlig og legger seg sent uten å få den applausen de fortjener. Jeg vil derfor få takke alle som har bidratt, slik at vi kan se tilbake på fjoråret med stolthet.
I tillegg til å jobbe godt sammen er viljen til å utfordre noe av det som gjør 4Service unikt. Malnes utdyper:
– For å vinne spennende oppdrag også i fremtiden er vi avhengig av å være best på innovasjon. Vi må forstå og ta ut effekten av ny teknologi. Ikke fordi det er nytt og spennende, men fordi det øker kvaliteten på leveransen vi tilbyr kundene våre. Å koble behov med muligheter er avgjørende for å sette sammen det beste tilbudet.
Nettopp et slikt tilbud satt 4Service og Malnes sammen da de vant en av fjorårets mest spennende kontrakter: renhold av Høgskulen på Vestlandet (HVL).
HVL
Da HVL lyste ut et anbud på renhold, bestemte 4Service seg for at dette skulle de vinne. Spørsmålet var bare hvordan?
– Vi har jobbet aktivt med teknologi og roboter i mange år, starter Kenneth Glesnes.
Han er driftsleder i 4Service og har i dag driftsansvaret for renholdet på HVL.
– Vi forsto raskt at her måtte vi ta i bruk all erfaringen vi har opparbeidet oss, og bruke dette til å tenke ambisiøst på vegne av både kunden og oss selv, forklarer han.
54-åringen fra Bergen har jobbet i 4Service siden 2017. Jobben som driftsleder starter klokken seks hver morgen og avsluttes ofte ikke før tolv timer senere.
– Det beste jeg vet, er den menneskelige kontakten. Vi er et sammensveiset lag. Jeg pleier å si at dersom du bestiller et rundstykke med ost fra oss, da får du et rekesmørbrød tilbake.
Glesnes ler og fortsetter energisk:
– Resultatene vi har skapt på Høgskulen, kommer av at alle står på for hverandre.
Å lykkes på HVL er viktig ikke bare for Glesnes og laget hans, men for hele 4Service. Bygget er et såkalt signalbyggog et stort utstillingsvindu for hva selskapet kan levere.
– Vi bergensere liker å gå foran. Sånn er det også med teknologi og bruk av roboter. Jeg håper at det vi gjør her på Høgskulen, vil inspirere andre store institusjoner til å prøve det samme.
JonnyJonny
HVL har et areal på 50 000 m2, 2100 dører, 170 toaletter og huser 6000 studenter fordelt på 2 store bygg, samt noen små lokasjoner utenom. Totalt er det 15 renholdere og 4 roboter fra 4Service som sørger for renholdet.
– Et IKEA-kjøpesenter blir som en pølsebod i forhold, humrer Glesnes.
De store grunnflatene gjør bruken av roboter ideell. Den største og viktigste av robotene snakker engelsk og har fått navnet JonnyJonny.
– Ikke bare er JonnyJonny særdeles arbeidsom, han er også utrolig driftssikker. Vi har nulltoleranse for uhell, og derfor er robotene vi bruker, utstyrt med en rekke sikkerhetsfunksjoner. Blant annet er det sterke sensorer som gjør at JonnyJonny, og de andre robotkollegaene hans, oppdager deg lenge før du oppdager dem.
JonnyJonny er spesielt effektiv på Høgskulens mange hvite fliser.
– Kvaliteten på renholdet har gått opp med bruken av robotene. JonnyJonny tar seg av de store flatene, én spesielt stillegående robot tar seg av gulvene i biblioteket, og de to siste utfører sine oppgaver i fellesarealene, som er fordelt på fire ulike etasjer.
Selv om robotene har sine fordeler, er det ikke helt feilfrie riktig enda.
– De er dårlige på detaljer og kan ikke brukes overalt. For å sikre riktig kvalitet i leveransen er derfor samspillet mellom maskin og menneske viktig. I tillegg er det jo utelukkende positivt at robotene får ta seg av de oppgavene som tradisjonelt sett har slitt ut menneskers skuldre og rygg. Det frigjør tid for oss alle til andre oppgaver, forklarer Glesnes.
Eksperten
Eivind Brevik, førstelektor i informasjonssystemer og prodekan for samfunn og folk ved Høyskolen Kristiania, er enig med Glesnes.
– Alene er maskiner egentlig ganske dumme, men kombinerer du dem med mennesker, kan man få til fantastiske ting, forteller Brevik.
Han er siviløkonom med tilleggsutdanning i organisasjonspsykologi og har jobbet lenge med å forstå hvordan mennesker og teknologi fungerer best sammen.
– Roboten 4Service bruker på Høgskulen på Vestlandet, er et flott eksempel på hvordan denne samhandlingen fungerer i praksis. Robotene tar de store områdene, mens de varme hendene, altså menneskene, gjør jobben i kriker og kroker. I sum utgjør dette en mer effektiv bruk av ressursene.
Brevik tror ikke fremtidens maskiner vil erstatte mennesker, men snarere noen av oppgavene vi bruker tid på i dag.
– All innovasjon bringer med seg en grad av forenkling. Ved å la robotene gjøre noen av arbeidsoppgavene vi har i dag, kan vi mennesker bruke tiden vår på andre ting. Det mener jeg er sant uansett om man arbeider med utdanning, omsorg eller renhold.
Som selvutnevnt teknologioptimist ser Brevik naturlig nok positivt på fremtiden.
– Det er mye spennende som skjer teknologisk, men vi må bruke hodet. Vi må først forstå for å kunne tolke resultatene som maskinene gir oss. Da kalkulatoren kom, var mange redd for at folk i fremtiden ikke lenger ville kunne regne. Men det viktige er jo ikke om vi kan regne for hånd, men om vi forstår hva maskinenes utregninger betyr, og hvilke muligheter det kan gi oss. I dag er noen skeptiske til ChatGPT og andre AI-løsninger. Jeg tror hemmeligheten bak å mestre morgendagens teknologi er å forstå og være nysgjerrig.
Nettopp nysgjerrighet er Breviks anbefaling på spørsmål om hvordan bedrifter bør forholde seg til fremtidens teknologiske muligheter.
– Ta teknologien i bruk. Prøv og lær. Ikke bli stående på hælene og la konkurrentene være de som er nysgjerrige og sultne.
For 4Service sin del vil ikke denne oppfordringen være vanskelig å følge.
– Bruken av roboter på Høgskulen på Vestlandet viser at 4Service allerede tenker på denne måten. Om jeg skal gi dem én direkte oppfordring, må det bli å gjøre enda mer av nettopp det, oppsummerer han.
Patrick Malnes i 4Service er klar til å følge oppfordringen fra Brevik.
– Vi tar til oss de hyggelige ordene og gleder oss til å utfordre enda mer på teknologi i tiden som kommer. Samhandlingen mellom menneske og maskin er spennende, og utviklingen vil bare fortsette. I fremtiden vil vi sikkert se tilbake på dagens praksis og være glade for at fremtidens leveranser er et enda bedre samspill mellom mennesker og teknologi.